Diabetes og høyt blodsukker: symptomer og smarte valg
Høyt blodsukker og diabetes: tegn og gode råd
Høyt glukosenivå innebærer dersom andelen sukker som finnes i kroppen er mer forhøyet sammenlignet med kroppen vanligvis tåler best av. Tilstanden omtales som økt blodglukose samt er særlig nyttig å forstå for voksne og barn som har diabetes.
Blodglukose er næring i muskler og organer. For energien kan tas fra blodet og inn i cellene, bruker du hormonet insulin. Ved diabetes type 1 danner kroppen lite eller ikke eget insulin. Når man har type 2-diabetes arbeider kroppens insulin ofte dårligere, og kroppen kan lage passende mengde insulin.
Hva skjer når blodsukkeret blir høyt?
Ustabilt glukosenivå kan skje hvis organismen ikke klarer å regulerer sukker slik den bør. Dette kan noen ganger komme fordi det mangler virksomt insulin, fordi hormonet fungerer dårlig, eller når kroppens behov etter insulin blir større.
En råd handler om at høyt blodsukker ikke alltid merkes umiddelbart. Mange kan faktisk leve med forhøyede målinger høytblodsukker.no uten plager. Av den grunn blir kontroll avgjørende, spesielt hos personer som har diabetes.
Glukosenivået påvirkes av mat, trening, døgnrytme, stress, feber, legemidler samt kroppslige endringer. Dette betyr at ustabilt blodsukker også når man jobber å leve balansert.
Symptomer du bør kjenne til
Varslene på hyperglykemi pleier å utvikle seg over tid. Noen kjenner svært få tegn, mens flere opplever merkbare forandringer. Det vil ofte føre til at tilstanden oppdages gradvis.
Dersom forhøyet blodsukker fortsetter over tid, kan tegnene bli mer alvorlige. Ved veldig høye blodsukkerverdier kan oppstå kvalme. Slike symptomene kan tyde på være farlige tilstander, og skal du ringe akutt hjelp raskt.
Hva kan øke blodsukkeret?
Grunnene bak høyt blodsukker kan handle om ulike faktorer. For personer som har diabetesdiagnose er balansen blant måltider, behandling, bevegelse og organismens behov være sentral.
Når kroppen har feber frigjør organismen ofte ut signalstoffer. Disse hormonene kan gjøre at øker, selv om man spiser lite. Derfor blir perioder med infeksjon ekstra krevende hos personer med diabetes.
Forskjell på type 1 og type 2 ved høyt blodsukker
Diabetes kjennetegnes av at kroppen glukosenivået holdes ustabilt når insulineffekten mangler. Samtidig finnes det ulikheter på diabetes type 1 samt diabetes type 2.
Hos personer med diabetes type 1 produserer bukspyttkjertelen lite eller ikke eget insulin. Da trenger insulinbehandling brukes daglig. Hvis behandlingen blir utilstrekkelig, vil blodsukkeret bli høyt raskt. I for lite insulin vil kroppen kunne produsere syrestoffer, noe kan utvikle seg til diabetisk ketoacidose, en akutt situasjon.
Ved type 2-diabetes blir årsaken vanligvis insulinresistens. Dette betyr at kroppen insulinet ikke jobber som det skal. Senere kan bukspyttkjertelen i tillegg danne for lite insulin. Da vil blodsukkeret holde seg for høyt, spesielt i forbindelse med matinntak.
Egenmåling ved diabetes
Egenmåling av glukose blir ofte et praktisk redskap for personer med diabetesdiagnose. Hvor mye man skal kontrollere kommer an på hverdag, og skal helst vurderes med diabetessykepleier.
Sjekk vil kunne være ekstra viktig dersom man kjenner slapphet, når man blir syk, i forbindelse med bytter av medisin, eller hvis man mistenker at nivået er høyt.
For flere blir gjennomsnittlig blodsukker i tillegg et viktig del av diabetesbehandlingen. Den blodprøven gir bilde av cirka hvor stabilt blodsukkeret har i en lengre periode. Målingen bytter ikke ut aldri vanlig egenmåling hos alle, samtidig vil den kunne skape nyttig forståelse.
Tiltak som kan hjelpe ved forhøyet blodsukker
Hvilke tiltak man bør gjøre ved høyt blodsukker avhenger av diabetestype samt hvor høyt nivået ligger. Derfor bør individuelle råd bestemmes med behandler.
Fysisk aktivitet kan bidra til bedre glukosekontroll, samtidig kan det være nødvendig å vite i hvilke situasjoner trening ikke er lurt. Hvis du får ketoner, eller har oppkast, skal du få medisinsk oppfølging.
Kosthold som støtter stabilt blodsukker
Kosthold spiller en stor funksjon i glukosenivået. Det handler ikke at å unngå all frukt, men om kvalitet. De fleste får fordel med forutsigbare måltider, belgvekster, planteproteiner samt gode fettkilder.
Stivelse øker glukosenivået mest direkte. Men er type karbohydrat ha mye. Grove produkter kan gi gjerne jevnere påvirkning sammenlignet med næringsfattige bakverk. Usøtet drikke kan være ett enkelt valg når munntørrheten øker.
Hverdagsvaner handler i tillegg rundt hvile. For lite søvn samt kraftig press kan bidra til at blodsukkeret holder seg mer ustabilt. Enkle endringer slik som nok væske vil kunne gi mer forutsigbar regulering på sikt.
Når bør du kontakte lege?
Høyt blodsukker bør følges opp på alvor, spesielt når det holder seg veldig høyt og oppstår med uvanlige symptomer. Personer som har diabetes skal følge en personlig handlingsplan ved høyt blodsukker.
Det er klokere å ringe helsepersonell én gang for mye enn å vente for lenge. Spesielt ved sykdom og feber vil kunne for lite insulin utvikle seg alvorlig.
Forebygging av høyt blodsukker i hverdagen
God kontroll handler om å systemer som gjør at blodsukkeret holder seg jevnere. Dette kan være gjerne små handlinger gjentatt dag etter dag som bidrar til god effekt.
Målet bør være aldri å være feilfri, men heller tryggere kontroll. Alle vil kunne få høye målinger innimellom. Det mest avgjørende er å hva du skal gjøre, hvor fort du skal måle på nytt, og i hvilke situasjoner man bør søke hjelp.
Kort oppsummert om høyt blodsukker
Høyt glukosenivå er aktuelt hos personer med diabetes type 1, og tilstanden kan følges opp. Typiske plager kan være tørste, men kan noen ha svake plager. Av den grunn blir kontroll nyttig.
De beste rådene dreier seg ofte om å medisinene, drikke nok vann, velge fornuftig, holde seg aktiv, kontrollere verdiene og kontakte lege når verdiene ikke blir bedre. Ved alvorlige plager slik som oppkast, skal du søke rask profesjonell hjelp.
Med riktig behandling kan høyt blodsukker oppdages bedre. Det kan gi mer stabil helse samt vil kunne senke risikoen for følgeskader i fremtiden.